Ansvaret for forholdet var dermed ikke overtatt av HRL. Retten kom videre til at HRL ikke hadde brutt veilednings- og undersøkelsesplikten. Retten mente også at HRL ikke burde oppdaget forholdet tidligere.

HRL vant dermed frem fullt ut på risikospørsmålet.

I utmålingsspørsmålet hadde tingretten i sin dom kommet til at byggherren ikke hadde gitt tilstrekkelige innsigelser til sluttoppgjøret, og at innsigelser dermed var prekludert. Lagmannsretten kom – under noe tvil – til motsatt resultat, dvs. at det var gitt innsigelser iht. NS 8407 punkt 39.2.

Retten måtte dermed ta stilling til utmålingen. I rettens vurdering av de respektive kravsposter ble HRLs krav i det alt vesentlige tatt til følge, med unntak for noen nedjusteringer på enkelte elementer.

HRL fikk videre delvis medhold sin avledede anke om to mindre krav. Lagmannsretten kom, i motsetning til tingretten, til at byggherren heller ikke hadde tilbakeholdsrett for sluttfakturaen som følge av anførte mangler, og tilkjente derfor forsinkelsesrenter for denne. HRLs krav om dekning av advokatkostnader forut for saksanlegg på ca. kr 100 000 ble imidlertid ikke tatt til følge.

Oppsummert fikk HRL fullt medhold i sakens hovedpunkter – og ble tilkjent fulle sakskostnader for tingrett og lagmannsrett.