Medier og kommunikasjon

I dag er det ikke lenger bare de tradisjonelle mediene – pressen, kringkasterne og forlagene – som produserer og formidler innhold offentlig. I dagens digitaliserte informasjonssamfunn er “alle på nett”. Så vel privatpersoner som virksomheter og organisasjoner i både privat og i offentlig sektor forvalter og kommuniserer informasjon i form av tekst, film og bilder. Dette aktualiserer ytringsfriheten, men også alle ytringsfrihetens begrensninger. Ytringsfriheten kan begrenses av regler om blant annet personvern, opphavsrett og markedsføringsrett.

Reglene om hva man lovlig kan behandle og kommunisere av opplysninger og innhold, er komplekse og dels uoversiktlige. De finnes ikke i én lov, og på dette feltet styres norsk rett i tillegg av både EU-/EØS-rett, menneskerettskonvensjoner og annen internasjonal rett, med tilhørende praksis fra både norske og internasjonale domstoler, som EU-domstolen, EFTA-domstolen og Den europeiske menneskerettsdomstolen.

Disse reglene kommer i spill når så vel privatpersoner som kommersielle aktører eller offentlige etater legger ut og deler tekst, bilder, videoer og annet i sosiale medier, og når de tradisjonelle mediene publiserer og kringkaster sitt innhold. Her vil regler om blant annet privatlivets fred, retten til eget personbilde, ærekrenkelser, opphavsrett og markedsføringsrett utgjøre begrensninger på hva man lovlig kan offentliggjøre/kommunisere. Og uansett hva man velger å offentliggjøre/kommunisere, vil all elektronisk behandling av opplysninger om enkeltpersoner i utgangspunktet være underlagt personopplysningsloven og EUs personvernforordning (GDPR), som stiller en rekke krav til grunnlaget for behandlingen.

Glittertind innehar advokater med betydelig erfaring innenfor dette feltet, herunder med å ha ført en rekke prinsipielle saker for Høyesterett.