Nyhetsbrev fra Glittertind, 25. august 2022
av Kristian Foss Aalmo

Regjeringen foreslår kraftige innstramninger i reglene om innleie av arbeidskraft

1   Innledning

Regjeringen foreslo 17. juni 2022 flere innstramminger i reglene om innleie av arbeidskraft, som vil kreve endringer i bemanningsplanleggingen for virksomheter i alle sektorer.

Bakgrunnen for forslagene begrunnes med et ønske om at bemanningsbransjens omfang og rolle må begrenses, slik at arbeidslivet i større grad preges av faste arbeidsforhold. Regjeringen trekker frem byggenæringen, og petroleumsrelatert virksomhet, som de sektorene med betydelig bruk av innleie, og de negative konsekvensene dette har for ulike arbeidstakergrupper.

Forslagene innebærer generelle innstramninger i adgangen til innleie fra bemanningsforetak, men også et totalforbud mot innleie av arbeidskraft innenfor byggenæringen i Oslo-området. Regjeringens forslag har møtt stor motstand fra arbeidsgiverorganisasjonene og bransjeorganisasjoner i byggenæringen i høringsrunden, men vil etter all sannsynlighet bli vedtatt denne høsten med ikrafttredelse i 2023. Vi gjennomgår endringene nedenfor.

2   Innleiereglene i dag

Hovedregelen i norsk arbeidsliv er faste ansettelser jf. arbeidsmiljøloven (aml.) § 14-9 første ledd. Midlertidig ansettelse og innleie krever særskilt hjemmel. Hjemmelen for innleie følger av § 14-12 første ledd, hvor det fremgår at innleie fra bemanningsforetak er tillatt i samme utstrekning som det kan avtales midlertid ansettelse etter arbeidsmiljøloven § 14-9 første ledd bokstav a til e. Dette innebærer at alle virksomheter kan inngå avtaler om innleie:

  1. når arbeidet er av midlertidig karakter
  2. for arbeid i stedet for en annen eller andre (vikariat)
  3. for praksisarbeid
  4. for deltaker i arbeidsmarkedstiltak i regi av, eller i samarbeid med, arbeids- og velferdsetaten, og
  5. for idrettsutøvere, idrettstrenere, dommere og andre ledere innen den organiserte idretten
Arbeidsrett

For virksomheter som er bundet av tariffavtale med fagforening med innstillingsrett, åpner loven for innleie utover dette, jf. § 14-12 andre ledd. Dersom vilkårene for innleie er oppfylt kan innleie skje i inntil fire år dersom innleien skjer med hjemmel i bokstav a, eller i tre år dersom innleie skjer med hjemmel i bokstav b. Som innleie er man beskyttet av likebehandlingsreglene underveis i ansettelsesforholdet, og det kan kreves dom for fast ansettelse hos innleier dersom vilkårene for innleie ikke er oppfylt. Vurderingen av om arbeidet er av midlertid karakter er underlagt en konkret vurdering, og utfordringene med bruken av dette vurderingstemaet er blant annet bakgrunnen for regjeringens forslag om innstramning.

3   Totalforbud for byggenæringen i Oslo-området

Med henvisning til at byggenæringen benytter innleie i et betydelig omfang (8 % av timeverkene i næringen i 2019, sammenliknet med 1,7-1,9 % i arbeidslivet for øvrig), mener regjeringen at ansatte i næringen i større grad vil være eksponert for de negativene konsekvensene av innleie. På denne bakgrunn mener regjeringen at det er nødvendig med «grunnleggende endringer» hva gjelder innleie til byggenæringen, og særlig i Oslo-området der innleie har stor utbredelse. I høringsrunden fremhevet Byggenæringens Landsforening (BNL) at næringen er preget av anbudskonkurranser, som kan innebære uforutsigbarhet det er vanskelig å planlegge for, herunder at prosjekter stopper opp eller blir forsinket. Tilsvarende viste NHO til at næringen er preget av oppdrag som endres av ulike årsaker, men konsekvenser for bemanningsplanleggingen. BNL og NHO viste begge til at et eventuelt forbud mot innleie vil kunne innebære økt bruk av midlertidige ansettelser, permitteringer, nedbemanning og alternative tilknytningsformer for å håndtere svingninger i bemanningsbehovet. Til tross for innspillene har regjeringens forslag resultert i et totalforbud i Oslo som vil gjøres i forskrifts form med virkning fra 2023 for en ubestemt tidsperiode. Forbudet vil innføres med en viss overgangsperiode for allerede bindende kontrakter.

Følgene av endringen vil være at byggenæringen på Østlandet må se hen til andre tilknytningsformer for arbeidskraft enn innleie. Bemanningen i bygg- og anlegg må basere seg på faste ansettelser som er lovens hovedregel, eller midlertidige direkte ansettelser der arbeidet er av «midlertid karakter». At virksomheten arbeider prosjektbasert, herunder gjennom separate byggeprosjekter som krever ulik bemanning, er ikke tilstrekkelig for lovlig å ansette midlertidig. Adgangen til midlertid ansettelse er – og skal være – snever, og virksomheten må ha tilstrekkelig permanent grunnbemanning og må slik sett tåle overkapasitet. Faste ansettelser innebærer fullt arbeidsgiveransvar for virksomheten, og avvikling av arbeidsforholdene krever saklig grunn i arbeidstakerens forhold, slik som manglende prestasjoner, eller virksomhetens forhold – nedbemanning. Et alternativ til ansettelse er å kjøpe bemanningstjenester (bemanningsentreprise), så fremt dette i realiteten er et tjenestekjøp, se under.

4   Generelle innstramninger

Regjeringen viser til misbruk og misforståelse knyttet bestemmelsen som gir adgang til innleie ved arbeid av midlertidig karakter jf. dagens aml. § 14-12 første ledd jf. § 14-9 andre ledd bokstav a. Utover misforståelse- og misbrukstilfellene, mener regjeringen at riktig praktisering av bestemmelsen også innebærer en for vidtgående innleiepraksis. Regjeringen viser til at det er bred enighet om at faste og direkte ansettelser skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv. Innleie er en tilknytningsform som fortrenger og utfordrer den faste ansettelsen på flere måter, og som innebærer flere negative konsekvenser for de innleide arbeidstakerne, innleievirksomhetens egne ansatte og for arbeidsmarkedet. Med de nye reglene vil innleie fra bemanningsvirksomheter være forbeholdt tilfellene der det er behov for vikar og ved tariffavtale med fagforening med innstillingsrett. Regjeringen foreslår også en innføring av en godkjenningsordning for bemanningsforetak som Arbeidstilsynet skal føre tilsyn med.

Forslaget innebærer en betydelig innstramning av adgangen til innleie, som mange mener vil virke som et faktisk forbud. Alternativene for virksomheter med behov for fleksibilitet vil etter at forslaget vedtas være faste eller midlertidige ansettelser der det er hjemmel for midlertidighet, eller foreta kjøp av bemanningstjenester.

Regjeringen foreslår en spesifisering i lovteksten av skillet innleie/tjenestekjøp, der en oppdragsavtale som i realiteten er innleie vil være underlagt de strenge innleiereglene. I vurderingen av om en oppdragsavtale om personell mellom to virksomheter er innleie, skal det legges vekt på om oppdragsgiver har ledelsen av arbeidet og ansvar for resultatet. Det vil tale sterkt for at det foreligger innleie hvis det er oppdragsgiver som utøver arbeidsledelsen og har ansvar for arbeidsresultatet. Det vil også tale for at det foreligger innleie dersom arbeidet er ment å dekke et vedvarende arbeidskraftbehov hos oppdragsgiver.

5   Glittertinds anbefalinger

Innstrammingene innebærer at virksomheter som benytter innleie i dag må vurdere alternative tilknytningsformer. Virksomheter må gå gjennom dagens avtaler med personell og finne løsninger som passer virksomheten innenfor handlingsrommet som reglene gir.