For virksomheter som er bundet av tariffavtale med fagforening med innstillingsrett, åpner loven for innleie utover dette, jf. § 14-12 andre ledd. Dersom vilkårene for innleie er oppfylt kan innleie skje i inntil fire år dersom innleien skjer med hjemmel i bokstav a, eller i tre år dersom innleie skjer med hjemmel i bokstav b. Som innleie er man beskyttet av likebehandlingsreglene underveis i ansettelsesforholdet, og det kan kreves dom for fast ansettelse hos innleier dersom vilkårene for innleie ikke er oppfylt. Vurderingen av om arbeidet er av midlertid karakter er underlagt en konkret vurdering, og utfordringene med bruken av dette vurderingstemaet er blant annet bakgrunnen for regjeringens forslag om innstramning.

3   Totalforbud for byggenæringen i Oslo-området

Med henvisning til at byggenæringen benytter innleie i et betydelig omfang (8 % av timeverkene i næringen i 2019, sammenliknet med 1,7-1,9 % i arbeidslivet for øvrig), mener regjeringen at ansatte i næringen i større grad vil være eksponert for de negativene konsekvensene av innleie. På denne bakgrunn mener regjeringen at det er nødvendig med «grunnleggende endringer» hva gjelder innleie til byggenæringen, og særlig i Oslo-området der innleie har stor utbredelse. I høringsrunden fremhevet Byggenæringens Landsforening (BNL) at næringen er preget av anbudskonkurranser, som kan innebære uforutsigbarhet det er vanskelig å planlegge for, herunder at prosjekter stopper opp eller blir forsinket. Tilsvarende viste NHO til at næringen er preget av oppdrag som endres av ulike årsaker, men konsekvenser for bemanningsplanleggingen. BNL og NHO viste begge til at et eventuelt forbud mot innleie vil kunne innebære økt bruk av midlertidige ansettelser, permitteringer, nedbemanning og alternative tilknytningsformer for å håndtere svingninger i bemanningsbehovet. Til tross for innspillene har regjeringens forslag resultert i et totalforbud i Oslo som vil gjøres i forskrifts form med virkning fra 2023 for en ubestemt tidsperiode. Forbudet vil innføres med en viss overgangsperiode for allerede bindende kontrakter.

Følgene av endringen vil være at byggenæringen på Østlandet må se hen til andre tilknytningsformer for arbeidskraft enn innleie. Bemanningen i bygg- og anlegg må basere seg på faste ansettelser som er lovens hovedregel, eller midlertidige direkte ansettelser der arbeidet er av «midlertid karakter». At virksomheten arbeider prosjektbasert, herunder gjennom separate byggeprosjekter som krever ulik bemanning, er ikke tilstrekkelig for lovlig å ansette midlertidig. Adgangen til midlertid ansettelse er – og skal være – snever, og virksomheten må ha tilstrekkelig permanent grunnbemanning og må slik sett tåle overkapasitet. Faste ansettelser innebærer fullt arbeidsgiveransvar for virksomheten, og avvikling av arbeidsforholdene krever saklig grunn i arbeidstakerens forhold, slik som manglende prestasjoner, eller virksomhetens forhold – nedbemanning. Et alternativ til ansettelse er å kjøpe bemanningstjenester (bemanningsentreprise), så fremt dette i realiteten er et tjenestekjøp, se under.